vent litt...

Faren min har aldri vært særlig flink med slipsknuter. Ikke uventet ble det anskaffet en dress i annledning konfirmasjonen min og som følge av dette et tilhørende slips. Ikke uventet oppsøkte jeg alle kilder jeg kunne finne, ute etter informasjon om forskjellige slipsknuter. I dag kan jeg sju forskjellige hvorav den dobble windsor knuten er min personlige favoritt. Jeg knyter stort sett slipsene til min far også, dog han foretrekker den enkle windsor knuten.

Barna i barnehagene peker på meg og kaller meg for mannen... Når ble jeg en mann liksom? Jeg trodde menn bodde i hus de eide selv med konene sine og kjørte rundt i folkevogner... Jeg husker fortsatt den dagen jeg fant meg selv på Rimi med en handlevogn og en handleliste som nevnte mel, melk, brød, fisk, gulerot og poteter... Poteter for faen!!! Urk... Men holder pusten og innbiller seg at drømmene om hvite stakitt gjerder ikke nødvendigvis betyr noe.

Hvis dødskalkulatoren til okcupid viser seg å stemmer kommer jeg til å dø av alderdom en gang i 2093. Ønsket om å bli 109 år gammel er relativt lite for øyeblikket, men jeg har sett for meg dette scenarioet en gang eller to. Nå vet jeg ikke helt hva folk holdt på med for 87 år siden, men jeg føler meg ganske sikker på at livet var en smule anderledes i forhold til det vi er vant til nå. Om selvmordsbokser og sånt vil være tilgjengelig innen jeg blir for gammel til å faktisk klare å oppsøke en av de er et annet spørsmål jeg stiller meg i ny og ned... Å bli påkjørt av en flyvende bil eller å være en av de vi ikke rekker å evakuere før jorda eksploderer er egentlig mer appellerende alternativer...

Men hvordan jeg til slutt kreperer var ikke poenget mitt.. Poenget var at jeg kan se for meg selv som en gammel kis på vei for å se Batman Retires etter å ha fått meg nye robotbein eller noe. Og jeg har ikke noe problem med å se at han er gammel. Jeg kan til og med strekke meg så lang til å se meg selv med jobb og kone og barn og hund og det hvite.... Vel, dere skjønner tegninga. Men uansett hvor mye jeg forestiller meg disse tingene så ser jeg ikke veien frem dit. Hvordan faen skjer den overgangen?

Episoden med handlelista er fortsatt det nærmeste jeg har kommet en trinn mot å bli voksen. Kanskje du først ser trinnene etter hvert som du kommer til dem. Når du kjøper et hus, får en unge, lærer han å knyte slipset sitt. Skjønt, man kan vel selvsagt velge å overse alt dette. Jeg har alltid likt rulletrapper egentlig... Du får finne allegorien selv i dag.