Legen, som ville bli Animatør, men ble Røver... WTF?

Er alle født til å gjøre et eller annet? Jeg møter til stadighet folk som passer så utrolig bra til å gjøre akkurat det de gjør. Det finnes mennesker som er lærere av natur, mennesker som inskinktivt er omsorgsarbeidere, psykologer, journalister og jeg vet ikke hva... Nå vil jeg tro at det er mange tilfeller hvor det er tilfeldig... Kjæresten får seg jobb i Trondheim og plutselig studerer du barnevernspedagogikk og er utrolig flink til det. Sånt skjer jo. Men hvis du ikke vet hva du skal bli... Hvis du virkelig ikke har peiling... Hvor lenge må du vente før avgjørelsen blir tatt for deg? Og er det mulig å vente for lenge?

En av luksusene Torbjørn Egner hadde, var at han aldri trengte å tenke på hvorfor Kasper, Jesper og Jonatan hadde blitt tyver i utgangspunktet. Nå er det vel ganske åpenbart at det ikke er noe vondt i noen av brødrene. De har det jo med å bare røve det som de behøver, hvis jeg husker sangen rett. Og de viser seg jo å være mer en kompetente samfunnsborgere, når deres evner settes til bruk på rett måte. Hvor reelt det er å drive et sirkus i en by med rundt tolv identifiserbare inbyggere kan man jo stille spørsmål med, men uansett...

Mange folk har det jo med å ende opp som både kaper og Jesper og Jonatan. Og joda, det hender jo at de styres inn på riktig kurs igjen hvis viljen er der. Men ikke alle får det tilbudet. Omstendighetene tilsier ikke alltid at det er mulig å forandre seg. Å oppfylle sitt fulle potensial. I en ideéll verden kunne vi knaskje ersattet Grunnloven med Kardemommeloven, men det finnes som kjent grunner til at et sånt forslag ville bli nedstemt i stortinget. Personlig er det den eneste loven jeg noen sinne har strebet etter å opprettholde... Menneskelig som jeg er, mislykkes jeg riktignok av og til, men vi kunne alle ha godt av å prøve litt hardere.

Hmm... Gikk meg bort igjen visst. Jeg satt jo å lurte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Foreldrene mine har alltid fortalt meg at jeg er heldig. At jeg kan gjøre stort sett det jeg vil og være flink til det. Skal ikke si de imot på at jeg forsåvidt er heldig, men jeg reserverer retten til å synes at det er litt kjipt innimellom også. Når søknaden til SO inneholder både Animasjon, Sivilingeniør, Odontologi og Medisin er det som regel en indikator på at du ikke har peiling på hva du driver med...

Faen... Burde man gjøre det man er best til, eller det man har mest lyst til? Mange vil kasnkje si at svaret er innlysende, men jeg våger å tro at ingen syns at en slik situasjon er lett å være i. Alle liker å være flink til noe. At man alltid må følge drømmene og lidenskapene sine... Vet ikke om jeg helt kjøper det. Det er et ideal jeg har veldig lyst til å tro på, men omstendigheten jobber mot meg. Svarene får du vel uansett ikke før kulda setter inn... Bare å håpe at man har stillt alle spørsmålene før den kommer. Å angre på ting man ikke har gjort er ganske ugjenopprettelig, så vidt jeg har erfart. Men noen ganger er det så utrolig vanskelig å bare bestemme seg. Får ta det en dag om gangen... Som vanlig...

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill.

Og forøvrig kan man gjøre hva man vil..."