Long Haired Freaky People, Need Not Apply...

"Han ser i alle fall ut som en animasjonselev..." Har hørt det en del ganger. Vi er en farlig rase. Folk som våger seg utendørs i pysjamas. Klær i farger folk flest bare forbinder med Teletubbiene. Og Teletubbiene skremmer meg...

Hva skulle vi gjort uten stereotypene... Kan bare så vidt huske den tida hvor jeg ikke befant meg i en eller annen bås. Kanskje det var rett og slett forbi jeg ikke var oppmerksom på at båsene eksisterte. Var ett skolelys før jeg hadde begynt på skolen, har vært data-geek så lenge jeg kan huske... Ikke at det gjør meg noe. Det er digg å være geek...

Erik pitchet teorien om at "journalist ikke er noe man blir, men noe man er" her om dagen... Det er en fin teori, og nesten litt romantisk på en måte. I "vi er alle født med en mening" sammenhengen, mener jeg. Nå har Erik aldri slått meg som en av de som tror på skjebnen, så jeg tror egentlig vi kan avskrive at det var det han mente. Lener mer mot at vi føler oss mer komfortable hvis vi vet hvor vi kan plassere folk, og bare la de bli der... Gitt rett arv og miljø, kna sikkert alle bli en journalist. Jeg kunne sikkert blitt en journalist. Jeg er det overhodet ikke, men jeg kunne blitt det. Jeg skulle bli lege en gang i tiden...

Nå er jo det forsåvidt fortsatt planen da. En av tingene som svirrer ganske mye rundt i hodet mitt nå for tiden. Ser på det som meget mulig at jeg om en åtte års tid er en av de eneste personene i verden somer utdannet både som animatør og lege. Kan ikke være mange i alle fall... Tipper det ikke er mer en fire...

Føler ofte at kategorihopping plager en del mennesker. At du frykter det som er ukjent er vel, om ikke en absolutt sannhet, i allefall et naturlig instinkt hos mange. Personlig liker jeg overraskelser, men ser definitivt hvordan det kan være et minus å aldri vite hvor man har en person. Med det sagt må det nå være mulig å bare godta at noen personer liker å hoppe fra bår til bås. Ikke nødvendigvis fordi de ikke vet hvem de er, men fordi de har en tendens til å "være" litt mer enn andre "er". Det hadde vært umulig for meg å beskrive personligheta mi for moen, men jeg føler alikevel at jeg vet akkurat hvem jeg er. Hmm... Vanskelig å skrive om disse tingene ass...

Når man kjører hjem sent på natta og hører på Mew er det forøvrig veldig lett å bli sentimental.

Hvor var vi? Jo... NÅ er det dødskult å studere animasjon, men det kan av og til være litt kjipt å være "animasojnselev". Hvis det var forståelig... Uansett, det gjør meg ingenting å bli plassert i en bås. Animasjonsbåsen er det faktisk jævlig fett å være i. Men jeg reserverer meg likefullt retten til å flytte meg til en ny bås, og det uten noen form for forvarsel... Folk som går utendørs med pysjamas gjør sånt...