I'm #4 So Why Try Harder
Hva var dealen med velging i gymmen? Bare det å åpne for muligheten til at noen ble valgt sist, virker jo noe sadistisk. Vi hadde jo den helt akseptable 1-2-3 metiden tilgjengelig. Dvs. at man stiller seg opp på en linje og teller til tre, enerne hit, toerne dit osv... Men fortsatt finnes det gymlærere som utfører velgings metoden. Og i friminuttene var det ikke til å unngå. Jeg tror den første formen for selvinnsikt som oppstår, viser seg den dagen du vet når du blir valgt... Jeg ble stort sett valgt som nummer fire...
Så High Fidelity igjen her om dagen... Jævlig mye bra dialog i den filmen, men det som pleier å treffe meg hardest er linja som går: "The important thing in a relationship is what you like, not what you are like..." Mye visdom i populærkultur.... Du har sikkert blitt spurt om folk du kjenner er kule eller ikke. Hvordan svarer du på det spørsmålet? Mesteparten av tida vi tilbringer i hverandres selskap i vårt samfunn går jo stort sett med til å prate... Evnen til å ha noe interesant å si om ethvert gitt samtale evne er i mange tilfeller med på å plassere deg i det sosiale nettverket, eller utenfor det om så skulle være tilfellet.
Evnen til å underholde... Vi omgir oss jo med en del folk vi liker å kalle vennene våre. Hva skal til for å oppnå denne titelen? Folk du føler deg bra sammen med kanskje... Noen som er morsome, har interessante ting å si... Kule folk stort sett... Folk du føler at du får noe ut av... "Er de ikke med på å forbedre livet ditt hvorfor bry seg?" Hva er kult med den tankegangen? Massevis av kule folk som ble valgt sist. Selv om de kanskje ikke har så mye fornuftig å si i debatten om "Fraggleberget som en kommentar til klasseskiller i et postmodernistisk samfunn". Folk dømmer hverandre etter så mange pussige kriterier...
Eril spurte meg hvorfor jeg er så sjeldent ute og drikker... Kom frem til at det er fordi jeg ikke er så veldig begistert for å gå ut... Har problemer med folk i større mengder, misliker stort sett folk når de er fulle, føller meg alltid ubekvem og alene på utesteder og jeg har dessuten en tendens til å bli ganske lite trivelig å ha med å gjøre når jeg drikker... Det hele virker i stort sett som et unaturlig knutepunkt for sosial atferd... Nå er jeg i skrivende stund ganske grinete og jeg innser at jeg har hatt andre synspunkter på dette temaet. Men det er ikke poenget mitt.
Egentlig usikker på hva poenget mitt er... Dette med selvinnsikt var det. På tidligere lister over positive trekk ved andre personer, har selvinnsikt og selvironi en tendens til å komme ganske høyt opp. Hvis du føler en trang til å ta absolutt alt så jævlig serisøt, burde du bare bli dikter... Eventuelt gifte deg med en. Personer som ikke ler av seg selv, burde ikke få lov til å le av andre heller..Nå ler jo diktere relativt sjeldent da, men allikievel...
Uansett... Jeg ble valgt som nummer fire i gymmen. Hvis du ble valgt sist er det helt fett det. Så lenge du vet hvorfor og klarer å le av det selv. Og hvis du ble valgt sist syns du neppe at fotball er så jævlig festlig allikevel... Livet blir straks mye bedre når du finner din greie og gir faen i hva folk syns om den...
Så High Fidelity igjen her om dagen... Jævlig mye bra dialog i den filmen, men det som pleier å treffe meg hardest er linja som går: "The important thing in a relationship is what you like, not what you are like..." Mye visdom i populærkultur.... Du har sikkert blitt spurt om folk du kjenner er kule eller ikke. Hvordan svarer du på det spørsmålet? Mesteparten av tida vi tilbringer i hverandres selskap i vårt samfunn går jo stort sett med til å prate... Evnen til å ha noe interesant å si om ethvert gitt samtale evne er i mange tilfeller med på å plassere deg i det sosiale nettverket, eller utenfor det om så skulle være tilfellet.
Evnen til å underholde... Vi omgir oss jo med en del folk vi liker å kalle vennene våre. Hva skal til for å oppnå denne titelen? Folk du føler deg bra sammen med kanskje... Noen som er morsome, har interessante ting å si... Kule folk stort sett... Folk du føler at du får noe ut av... "Er de ikke med på å forbedre livet ditt hvorfor bry seg?" Hva er kult med den tankegangen? Massevis av kule folk som ble valgt sist. Selv om de kanskje ikke har så mye fornuftig å si i debatten om "Fraggleberget som en kommentar til klasseskiller i et postmodernistisk samfunn". Folk dømmer hverandre etter så mange pussige kriterier...Eril spurte meg hvorfor jeg er så sjeldent ute og drikker... Kom frem til at det er fordi jeg ikke er så veldig begistert for å gå ut... Har problemer med folk i større mengder, misliker stort sett folk når de er fulle, føller meg alltid ubekvem og alene på utesteder og jeg har dessuten en tendens til å bli ganske lite trivelig å ha med å gjøre når jeg drikker... Det hele virker i stort sett som et unaturlig knutepunkt for sosial atferd... Nå er jeg i skrivende stund ganske grinete og jeg innser at jeg har hatt andre synspunkter på dette temaet. Men det er ikke poenget mitt.
Egentlig usikker på hva poenget mitt er... Dette med selvinnsikt var det. På tidligere lister over positive trekk ved andre personer, har selvinnsikt og selvironi en tendens til å komme ganske høyt opp. Hvis du føler en trang til å ta absolutt alt så jævlig serisøt, burde du bare bli dikter... Eventuelt gifte deg med en. Personer som ikke ler av seg selv, burde ikke få lov til å le av andre heller..Nå ler jo diktere relativt sjeldent da, men allikievel...
Uansett... Jeg ble valgt som nummer fire i gymmen. Hvis du ble valgt sist er det helt fett det. Så lenge du vet hvorfor og klarer å le av det selv. Og hvis du ble valgt sist syns du neppe at fotball er så jævlig festlig allikevel... Livet blir straks mye bedre når du finner din greie og gir faen i hva folk syns om den...

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home