hvem er egentlig nærmest?
Jeg har mine helt klare motsetninger mot analsex, men homofili begynner å henge mer og mer sammen for meg. Hmm... Begynte kanskje litt langt ute der. Vi prøver på nytt...
En venn av meg gjorde det slutt med kjæresten sin for noen dager siden. Av geografiske årsaker som jeg liker å kalle det. Har visst vart en stund også så vidt jeg kan huske... Et par år kanskje. Ingenting i løpet av de to årene som har splitta de opp. Holdt sammen gjennom masse bullshit, men så kommer noe så trivielt som noen tommer på verdenskartet og føkker opp hele greia. Nå har jeg full forståelse for de som ikke takler avstandsforhold og slutter mege vel gjerne til den gjengen, men det er ikke det jeg kritiserer. Det er måten disse forholdene fortsetter på etter "bruddet" jeg har vanskelig for å takle.
Et nytt apropos, må kanskje skytes inn her... har du først hatt et romantisk forhold til noen er ikke det forholdet over før lange etter at man har "slått opp" eller hva nå enn du vil kalle det. Det er kanskje ikke romantisk lengre, men de fleste forhold du har etter at du er gammel nok til å kjøpe sprit, sitter en god stund ass...
I alle fall... Jeg har sett slike forhold, og de er sjelden trivelige. Dere slår opp, møtes kanskje i ferier innomellom, det er alltid en viss mengde anspenthet innvolvert... Noen ganger er man pinlig overhøflige, i enkelte tilfeller utvikler det seg en bisar krig om å være den som takler bruddet best, mens noen rett og slett velger å bare ikke ha noen form for kontakt i det hele tatt. Jeg har begynt å se mer og mer verdi i det siste alternativet.
Noen ganger blir det rett og slett for vanskelig å takle det å ha vært så nært innpå en person. Pussig at en slik total omveltning av måten å forholde seg til hverandre finner sted, når det eneste som i praksis trenger å skje er at man slutter å ha sex. På den annen side ville noen kanskje fortrukket å droppe all kontakt bnortsett fra sexen, men jeg snakker for meg selv i dag...
Så har du resten av vennene dine. De du kanskje ikke deler alt med, men likefremt har ett åpent og sunt forhold til. Om de flytter til Malaysia for et år, skjer det egentlig fint lite med forholdet deres. Du møter dem kanskje i ferier innimellom, samtalen er fri og åpen, ingen er anspente og for en gangs skyld har det faktisk skjedd noe nytt siden sist.
Det er kanskje ikke så enkelt som at kjærester kommer og går, mens venner blir hos deg. Noen ganger blir venner til kjærester, og kjæresten din vil jo som regel være en veldig god venn. Men vil denne vennen bli hos deg hvis det skulle vise seg at dere ikke kan være kjærester lengre?
Vi kommer tilbake til det med homofili... Rett og slett på grunn av de klaremotsetningene mot analsex jeg nevnte tidligere, blir det mye lettere å unngå denne typen problemer med venner av samme kjønn. Jeg har guttevenner nå jeg føler meg overbevist om at jeg aldri vil føle noe som helst behov for å pule. Ganske betryggende å vite at forholdet vårt ikke vil ødelegges fordi vi måtte slutte å ha sex når vi la to tommer på verdenskartet mellom oss...
Faen jeg er trøtt...
En venn av meg gjorde det slutt med kjæresten sin for noen dager siden. Av geografiske årsaker som jeg liker å kalle det. Har visst vart en stund også så vidt jeg kan huske... Et par år kanskje. Ingenting i løpet av de to årene som har splitta de opp. Holdt sammen gjennom masse bullshit, men så kommer noe så trivielt som noen tommer på verdenskartet og føkker opp hele greia. Nå har jeg full forståelse for de som ikke takler avstandsforhold og slutter mege vel gjerne til den gjengen, men det er ikke det jeg kritiserer. Det er måten disse forholdene fortsetter på etter "bruddet" jeg har vanskelig for å takle.
Et nytt apropos, må kanskje skytes inn her... har du først hatt et romantisk forhold til noen er ikke det forholdet over før lange etter at man har "slått opp" eller hva nå enn du vil kalle det. Det er kanskje ikke romantisk lengre, men de fleste forhold du har etter at du er gammel nok til å kjøpe sprit, sitter en god stund ass...
I alle fall... Jeg har sett slike forhold, og de er sjelden trivelige. Dere slår opp, møtes kanskje i ferier innomellom, det er alltid en viss mengde anspenthet innvolvert... Noen ganger er man pinlig overhøflige, i enkelte tilfeller utvikler det seg en bisar krig om å være den som takler bruddet best, mens noen rett og slett velger å bare ikke ha noen form for kontakt i det hele tatt. Jeg har begynt å se mer og mer verdi i det siste alternativet.
Noen ganger blir det rett og slett for vanskelig å takle det å ha vært så nært innpå en person. Pussig at en slik total omveltning av måten å forholde seg til hverandre finner sted, når det eneste som i praksis trenger å skje er at man slutter å ha sex. På den annen side ville noen kanskje fortrukket å droppe all kontakt bnortsett fra sexen, men jeg snakker for meg selv i dag...
Så har du resten av vennene dine. De du kanskje ikke deler alt med, men likefremt har ett åpent og sunt forhold til. Om de flytter til Malaysia for et år, skjer det egentlig fint lite med forholdet deres. Du møter dem kanskje i ferier innimellom, samtalen er fri og åpen, ingen er anspente og for en gangs skyld har det faktisk skjedd noe nytt siden sist.
Det er kanskje ikke så enkelt som at kjærester kommer og går, mens venner blir hos deg. Noen ganger blir venner til kjærester, og kjæresten din vil jo som regel være en veldig god venn. Men vil denne vennen bli hos deg hvis det skulle vise seg at dere ikke kan være kjærester lengre?
Vi kommer tilbake til det med homofili... Rett og slett på grunn av de klaremotsetningene mot analsex jeg nevnte tidligere, blir det mye lettere å unngå denne typen problemer med venner av samme kjønn. Jeg har guttevenner nå jeg føler meg overbevist om at jeg aldri vil føle noe som helst behov for å pule. Ganske betryggende å vite at forholdet vårt ikke vil ødelegges fordi vi måtte slutte å ha sex når vi la to tommer på verdenskartet mellom oss...
Faen jeg er trøtt...

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home