Et Voldtatt Sinn

lørdag, september 10, 2005

b-fart for faen!!!

Hmm... Tenker tilbake på mitt første forhold igjen. Jeg gikk i barnehagen og var sikkert noe sånt som seks år. En venninne av meg kom bort til meg og fortalte meg at vi skulle være kjærester. Jeg var noe motvillig i begynnelse, men gikk etterhvert med på det. Hun gjorde det slutt med meg cirka femten senere. Jeg tilbrakte hele forholdet vårt på en gravemaskin i sandkassa... Hvis jeg ikke tar helt feil hadde jeg Cherox-støvler på...Ting har blitt noe mer komplisert siden den gang...

Blir rimelig fascinert av måten hjernen din fungerer på midt på natta... Av en eller annen grunn begynner de fleste ideer å virke veldig mye bedre på denne tiden av døgnet... Nettbutikker hadde overlevd på denne typen tankegang alene... For ikke så lenge siden resulterte en av mine mange våkenetter i innkjøp av 500 kroner i dvder, en brukt Nintendo med nitten spill og et R2-D2 formet cookie-krukke... Andre pussige fenomener som melder seg på natta er trangen til å lage nye spennende matretter. Trangen til å sende meldinger begynner å gjøre seg mer enn normalt merkbar. Og av en eller annen grunn har konseptet med trening uvanlig sterk apell til meg når klokka drar seg forbi to... Pussig i og med at på dette tidspunktet har jeg som regel sunket dypt ned i en saccosekk, med en og en halv liter cola, en understekt Grandiosa og spiller Nintendo som om det skulle vært 1994...

B-fart ja... Mens vi snakker om ting som blir mer kompliserte med alderen; Kan ikke si at jeg har helt samme forholdet til selv en så barnslig ting som Nintendo lengre heller... Små rørleggere som springer rundt å hopper på skyene og spiser sopp som gjør at de blir store og kan fly... Vi ble vernet mot propagandaen fra vi var små... Du kan legge tilbake utrolige distanser når du løper med b-fart, men du glemmer litt hvordan starten på brettet egentlig var... Faen, allegoriene mine blir faen meg mer og mer søkte...

Var det et poeng i dag? At vi blir eldre er vel egentlig ganske åpenbart, men jeg blir litt paff når jeg virkelig setter meg ned å tenker på omfangett av det. Venner av meg på min egen alder begynner å få unger. Det hvite stakittgjerdet er snart synlig på horisonten... Og hva med disse ungene vi produserer? De kommer kanskje aldri til å løpe med b-fart. Nå er det vel egentlig ingen som har den perfekte oppskriften på hvordan unger skal oppdraes... Må si meg veldig fornøyd med min egen oppdragelse, men at hodet mitt er ute å sykler mer ofte enn ikke er det vel ingen tvil om... Men du gjør jo ditt beste. Jeg liker i alle fall å tro det c",)